Virksomhetsdata blir mer verdifulle, mer distribuerte og ofte vanskeligere å styre.
Organisasjoner genererer og oppbevarer nå enorme mengder kundeinformasjon, immaterielle rettigheter, driftsregistre, analysedata og AI-datasett. Samtidig utvikler regulatoriske krav seg, arbeidsbelastninger spres på tvers av flere miljøer, og virksomheter trenger å vite nøyaktig hvor viktig informasjon er lagret, hvem som har tilgang til den, og hvilke jurisdiksjoner som gjelder.
Dette er grunnen til at datalagring med datasuverenitet blir en viktig del av planleggingen av bedriftsinfrastruktur.
Lagring er ikke lenger bare et sted å oppbevare informasjon. Virksomheter må i økende grad vurdere hvor dataene fysisk befinner seg, hvordan de flyttes mellom miljøer, hvem som administrerer den underliggende infrastrukturen og hvor mye direkte kontroll organisasjonen beholder.
For noen arbeidsbelastninger vil offentlig sky fortsatt være det riktige valget. Andre kan dra nytte av lokale datalagring, privat infrastruktur eller hybride arkitekturer som gir organisasjoner strammere kontroll over sensitiv informasjon.
Hva er datasuverenitet?
Datasuverenitet er prinsippet om at data er underlagt lovene, styringskravene og regelverkene knyttet til jurisdiksjonene der de lagres, behandles eller kontrolleres.
For virksomheter innebærer dette mer enn å vite hvilket datasenter som inneholder et bestemt datasett.
En strategi for datasuverenitet bør vurdere hvor informasjon fysisk lagres og behandles, hvem som administrerer den, hvilke organisasjoner som kan få tilgang til den, hvilke jurisdiksjoner som gjelder, og hvordan data flyttes mellom lokasjoner.
Det må også vurderes sikkerhet, sikkerhetskopiering, oppbevaring og sletting.
Det er her datasuverenitet og datasikkerhet overlapper. Sikkerhet fokuserer først og fremst på å beskytte informasjon mot uautorisert tilgang, tap, endring eller ødeleggelse. Suverenitet stiller bredere spørsmål om plassering, kontroll og jurisdiksjon.
Sterkt krypterte data kan fortsatt skape et suverenitetsproblem hvis de lagres eller behandles et sted som ikke oppfyller organisasjonens juridiske, regulatoriske eller kontraktsmessige krav.
På samme måte kan informasjon forbli innenfor et godkjent land, men fortsatt være dårlig sikret.
Sterke dataløsninger for suverenitet kombinerer derfor styring og infrastruktur med passende sikkerhetskontroller.
Hva er forskjellen mellom datasuverenitet og datalokalisering?
Datasuverenitet og datalokalisering er nært knyttet sammen, men de er ikke utskiftbare.
Datalokalisering beskriver hvor informasjon fysisk lagres eller oppbevares. Datasuverenitet vurderer det bredere juridiske, jurisdiksjonelle og styringsmessige rammeverket som påvirker denne informasjonen.
For eksempel kan en organisasjon kreve at kunderegistre forblir innenfor Storbritannia eller Den europeiske union. Det er i hovedsak et krav om datalagring.
Suverenitet går lenger. Det spør hvem som kan administrere infrastrukturen, hvilke juridiske jurisdiksjoner som gjelder, om informasjon kan flyttes andre steder, og hva som skjer med sikkerhetskopier, replikaer og arkiverte kopier.
|
Område |
Datalagring |
Datasuverenitet |
|
Hovedbekymring |
Hvor data er lokalisert |
Hvem som kontrollerer data, og hvilke lover eller styringskrav som gjelder |
|
Infrastrukturfokus |
Fysisk lagringssted |
Lokasjon, administrasjon, tilgang, behandling og jurisdiksjon |
|
Typisk spørsmål |
"Hvilket land lagres dataene våre i?" |
"Hvor er dataene våre, hvem kontrollerer dem, og under hvilken jurisdiksjon?" |
|
Omfang |
Relativt smalt |
Bredere infrastruktur- og styringsspørsmål |
|
Forhold |
Kan utgjøre en del av en suverenitetsstrategi |
Kan omfatte residens sammen med juridiske, tekniske og operasjonelle kontroller |
Residens kan derfor utgjøre en viktig del av suveren datainfrastruktur, men å holde informasjon innenfor et bestemt territorium oppfyller ikke automatisk alle suverenitetskrav.
Hvorfor er datasuverenitet viktig for bedriftslagring?
Lagring er en av de mest vedvarende delene av bedrifts-IT.
Applikasjoner endres. Virtuelle maskiner kommer og går. Datakraft kan tilordnes og fjernes raskt.
Data blir ofte liggende i årevis.
Kunderegistre, databaser, sikkerhetskopier, arkiver, AI-treningsdatasett, sikkerhetstelemetri og immaterielle rettigheter kan også finnes på flere steder samtidig.
Det gjør lagring grunnleggende for bedriftsdatakontroll.
Organisasjoner må kunne svare på spørsmål som:
- Hvor befinner sensitiv informasjon seg?
- Hvor mange kopier finnes?
- Hvilke brukere og systemer kan få tilgang til det?
- Forlater det en godkjent jurisdiksjon?
- Hvor oppbevares sikkerhetskopier og katastrofegjenopprettingskopier?
- Hvor lenge oppbevares informasjonen?
- Kan den slettes når policyen krever det?
- Kan organisasjonen demonstrere disse kontrollene for revisorer eller regulatorer?
Lagringsarkitektur har derfor direkte innvirkning på hvor enkelt en virksomhet kan styre sin informasjon.
Hvordan kan lokal lagring støtte datasuverenitet?
Lagring av data på stedet kan støtte datasuverenitet ved å gi organisasjoner større direkte kontroll over hvor systemer er lokalisert, hvordan de administreres og hvem som kan få tilgang til dem.
Når lagring drives innenfor en organisasjons eget datasenter eller et annet spesifikt kontrollert anlegg, kan dens fysiske plassering defineres presist.
Virksomheter kan også etablere sine egne retningslinjer for identitet, kryptering, nettverkssegmentering, oppbevaring, fjernadministrasjon og tilgang til infrastruktur.
Å holde behandlingen nærmere lagringen kan også redusere unødvendig flytting av sensitiv informasjon. Dette blir stadig mer relevant for AI, analyse og andre dataintensive arbeidsbelastninger, der flytting av store proprietære datasett mellom lokale systemer og eksterne miljøer kan skape ekstra kostnader, forsinkelser og styringshensyn.
Lokal infrastruktur er imidlertid ikke automatisk suveren.
Et lagringssystem kan befinne seg inne i en bedrifts egen bygning og likevel være dårlig styrt. Organisasjoner må også vurdere privilegert tilgang, krypteringsnøkler, sikkerhetskopidestinasjoner, replikering, fjernadministrasjon, vedlikehold, katastrofegjenoppretting, overvåking og sikker sletting.
Målet er derfor kontrollert infrastruktur, ikke bare lokalt installert infrastruktur.
Lokalt, sky eller hybrid: hvilket gir bedre datakontroll?
Det finnes ingen enkeltarkitektur som oppfyller alle krav til datasuverenitet.
Den riktige modellen avhenger av informasjonens sensitivitet, regulatoriske krav, intern ekspertise, arbeidsbelastningens egenskaper og graden av direkte kontroll som kreves.
|
Betraktning |
Lagring på stedet |
Offentlig skylagring |
Hybridinfrastruktur |
|
Fysisk plassering av data |
Kan defineres strengt |
Avhenger av leverandørens region, tjeneste og konfigurasjon |
Kan defineres separat per arbeidsbelastning |
|
Direkte infrastrukturkontroll |
Høy |
Underliggende infrastruktur drives av leverandøren |
Høy for utvalgte arbeidsbelastninger |
|
Datalagring |
Relativt enkelt med faste lokasjoner |
Krever nøye regional konfigurasjon |
Sensitive datasett kan forbli på kontrollerte lokasjoner |
|
Skalerbarhet |
Krever kapasitetsplanlegging |
Svært elastisk |
Kombinerer lokal kapasitet med skybasert skalerbarhet |
|
Operativt ansvar |
Primært organisasjonen |
Delt med leverandør |
Delt på tvers av miljøer |
|
Dataflyt |
Kan forbli hovedsakelig lokal |
Kan flyttes mellom brukere, tjenester eller regioner |
Retningslinjer kan avgjøre hva som kan flyttes |
|
Styring |
Sentralt kontrollert |
Krever forståelse av leverandørens kontroller og kontrakter |
Krever konsistente retningslinjer på tvers av miljøer |
|
Typisk egnethet |
Sensitive data og arbeidsbelastninger med direkte kontroll |
Elastiske eller distribuerte applikasjoner |
Miljøer som inneholder arbeidsbelastninger med ulike suverenitetskrav |
Dette bør ikke tolkes som "kontrollert lokalt" versus "ukontrollert sky". Store skyplattformer tilbyr omfattende styring og sikkerhetsfunksjoner, mens dårlig administrert lokal infrastruktur kan skape betydelig risiko.
Det sentrale spørsmålet er om den valgte arkitekturen gjør det mulig for virksomheten å oppfylle sine spesifikke krav til plassering, tilgang, jurisdiksjon, sikkerhet og tilgjengelighet.
Hvordan kan virksomheter holde sensitive data under direkte kontroll?
Større kontroll over virksomhetsdata starter med å forstå dataene selv.
Ikke alle datasett trenger identisk behandling. Offentlige markedsføringsfiler og midlertidige utviklingsdata har svært forskjellige krav sammenlignet med kunderegistre, finansiell informasjon, regulerte data eller kommersielt sensitiv immateriell eiendom.
En praktisk strategi for datasuverenitet og lagring bør derfor inneholde flere trinn.
1. Klassifiser viktige data
Identifiser hvilken informasjon som er offentlig, intern, konfidensiell, regulert eller sterkt begrenset.
Klassifisering gjør det mulig å anvende strengere kontroller der de faktisk er nødvendige, i stedet for å behandle hver byte identisk.
2. Kartlegg hvor hver kopi befinner seg
Ikke stopp ved primærlagring.
Kartlegg også sikkerhetskopier, øyeblikksbilder, replikaer, arkiver, systemer for katastrofegjenoppretting, utviklingsmiljøer, skylagring og kantlokasjoner.
En primærdatabase kan overholde lokasjonspolicyen mens en oversett sikkerhetskopi ikke gjør det.
3. Definer godkjente lokasjoner
Lag tydelige regler for hvor hver klasse av informasjon kan lagres og behandles.
Disse retningslinjene kan spesifisere anlegg, land, økonomiske regioner, skysregioner eller godkjente tjenesteleverandører.
4. Kontroller tilgang
Sensitiv informasjon skal kun være tilgjengelig for autoriserte brukere, applikasjoner og administratorer.
Rollebasert tilgang, minste privilegium-policyer, sterk autentisering og effektiv overvåking bidrar alle til sikker bedriftslagring.
5. Beskytt hele datalivssyklusen
Vurder data mens de lagres, flyttes over nettverk, sikkerhetskopieres og til slutt slettes.
Infrastruktursikkerhet, kryptering, robuste sikkerhetskopier og sikker sletting bør utgjøre en del av den overordnede arkitekturen.
6. Gjennomgå dataplassering regelmessig
Dataeiendommer endres konstant.
Nye tjenester dukker opp, applikasjoner migrerer og datasett vokser. Virksomheter bør jevnlig verifisere at plasseringen av data i den virkelige verden fortsatt samsvarer med policyen.
Hvilken rolle spiller lagringsinfrastruktur for regulatorisk samsvar?
Lagringsinfrastruktur gjør ikke en organisasjon samsvarsdyktig i seg selv.
Samsvar avhenger av styring, policyer, sikkerhet, mennesker, prosesser og de spesifikke regelverkene som gjelder for organisasjonen.
Lagring gir imidlertid en del av det tekniske grunnlaget som trengs for å håndheve disse policyene.
Et godt utformet lagringsmiljø kan bidra til å kontrollere hvor informasjon befinner seg, hvor replikaer opprettes, hvor lenge informasjon beholdes, hvem som kan få tilgang til den, og hvordan data beskyttes eller slettes.
Dette gjør lagringsinfrastruktur til en viktig vurdering under etterlevelsesplanlegging, i stedet for noe som bør utformes i etterkant.
Infrastrukturteam bør derfor samarbeide med sikkerhets-, risiko-, juridisk- og etterlevelsesfunksjoner når de fastsetter hvor sensitiv informasjon skal ligge, og hvordan den skal håndteres.
Kan hybrid infrastruktur bidra til å oppfylle krav til datasuverenitet?
Ja. For mange virksomheter vil den mest praktiske arkitekturen verken være utelukkende skybasert eller utelukkende lokalt installert.
Hybrid infrastruktur kan støtte datasuverenitet ved å tillate at arbeidsbelastninger og datasett plasseres i ulike miljøer i henhold til deres individuelle krav.
Sensitiv eller regulert informasjon kan forbli innenfor kontrollert lokal infrastruktur, mens mindre begrensede applikasjoner bruker offentlige skytjenester.
En organisasjon kan også beholde et autoritativt datasett lokalt mens den bruker hensiktsmessig styrte skyressurser for arbeidsbelastninger som krever ekstra elastisitet.
Det viktige poenget er at plassering av arbeidsbelastninger bør være bevisst.
Virksomheter bør avgjøre om et datasett har oppholdsrestriksjoner, om det lovlig eller kontraktsmessig kan krysse jurisdiksjoner, hvor sikkerhetskopier skal ligge, hvem som kan administrere hvert miljø, og hvordan retningslinjer skal forbli konsistente.
En hybridstrategi bør ikke bare bety at informasjon har samlet seg på tvers av flere plattformer uten en klar styringsmodell.
Bygge suveren datainfrastruktur med Western Digital bedriftslagring
Større kontroll er bare nyttig hvis infrastrukturen fortsatt kan oppfylle bedriftens krav til kapasitet, ytelse og tilgjengelighet.
Moderne organisasjoner kan trenge å lagre petabyte med informasjon for databaser, AI, analyse, sikkerhetskopier og arkiver. Suveren datainfrastruktur må derfor være skalerbar så vel som kontrollert.
Western Digitals nåværende datasenterportefølje inkluderer Ultrastar bedrifts-HDD-er og høy tetthet lagringsplattformer designet for store datasett og krevende arbeidsbelastninger. Dets Ultrastar Data Series JBOD-plattformer støtter programvaredistribuerte og disaggregerte lagringsarkitekturer, noe som gjør det mulig å skalere lagringskapasiteten uavhengig av datakraft. Nåværende konfigurasjoner kan gi opptil 3,26 PB med skalerbar lagring.
Dette demonstrerer et viktig poeng: å velge lokal eller suveren infrastruktur trenger ikke å bety å akseptere infrastruktur i liten skala.
Western Digital utgjør også lagringslaget i Hammer Stack, hvor det er posisjonert for å holde datasett og modellartefakter lokalt, samtidig som det støtter forutsigbar ytelse og reduserer eksponeringen mot variable kostnader for skylagring og datautgående trafikk.
Hammer Stack kombinerer dette lagringsgrunnlaget med databehandling, nettverk og dataplattformteknologier for å støtte arbeidsbelastninger som organisasjoner velger å drifte lokalt av kontroll-, ytelses- eller suverenitetshensyn. Abonnements- og leasingalternativer er også tilgjengelige, og gir et alternativ til både store forhåndsinvesteringer i infrastruktur og helt skybasert forbruk.
Den bredere Hammer-porteføljen for bedriftslagring omfatter flash-, hybrid-, objekt-, programvaredefinert- og datasenterlagring, sammen med sikkerhetskopierings-, gjenopprettings- og robusthetsteknologier.
Resultatet er større valgfrihet rundt hvor virksomhetsdata befinner seg, og hvordan infrastrukturen utformes rundt det.
Større kontroll over virksomhetsdata starter med å vite hva du kontrollerer
Datasuverenitet betyr ikke at hver arbeidsbelastning må tilbake til et lokalt datasenter.
Offentlig sky er heller ikke i seg selv uforenlig med suverenitetskrav.
Det virkelige målet er bevisst kontroll.
Virksomheter må vite hvilken informasjon de besitter, hvor hver viktig kopi befinner seg, hvem som har tilgang til den, hvordan den flyttes, og hvilken infrastrukturmodell som gir riktig nivå av styring.
For spesielt sensitive datasett kan det bety lagring av data på stedet eller dedikert suveren infrastruktur. Andre arbeidsbelastninger kan passe godt i offentlig sky. For mange organisasjoner vil hybridinfrastruktur tillate begge tilnærmingene å eksistere side om side.
Med skalerbar Western Digital bedriftslagring som støtter det underliggende datalaget, og tilnærminger som Hammer Stack som gir en annen vei til kontrollert infrastruktur på stedet, kan bedrifter designe lagring rundt suverenitet, ytelse, kapasitet og driftskrav i stedet for å behandle datalokasjon som en ettertanke.
Til syvende og sist begynner større kontroll over bedriftsdata med et enkelt krav: vit hvor dataene dine er, vit hvem som kontrollerer dem, og sørg for at infrastrukturen din holder disse svarene klare etter hvert som organisasjonen vokser.